torsdag 28. juni 2012

Å lese i solen



Det er umulig uten å ende opp med merkelige skiller, hovedsaklig solbrilleskille. Og nei, jeg poster ingen bildebevis. Dette blir enten en sommer uten sol eller en sommer uten bøker, jeg tror vi alle vet hva jeg velger.

Hvis ikke noen har noen geniale ideer?

mandag 25. juni 2012

"He won't miss next time."

Jeg henviser til min tidligere post om Falling Skies, og dette er et sammendrag av den nyeste episoden: episode 3 fra sesong 2. Mulig jeg ble en tanke revet med

Jimmy: "I thought it was dead"
Emokid: "It is now"
Starter med emokid (Ben) og Jimmy som holder vakt og dreper en Skitter. Emokid er blodtørst som alltid, å bli holdt som slave en stund will do that to you hvis en skal forstå serien rett.


Den minste sønnen insisterer med å sove med et gevær, men i følge storbror så er det greit: "don't worry I made sure it's unloaded."


Dr. Dårlig Skuespeiller og Overbeskyttende Far fortsetter sin lille romanse.

Lederen og Overbeskyttende Far (som visstnok er nestlederen) planlegger hvor de skal overvintre. Overbeskyttende Far vil ikke stoppe å slåss for han tror at aliensene vil tro at de har gitt opp, og etter å ha sverget til alienselederen at de vil aldri gi opp så er det muligens ikke de beste de gjør.


Det er Pope! Like badass som alltid! De kidnapper Overbeskyttende Far fordi de tror at han er blitt infisert av aliensene slik at han kommer til å forråde dem.

Pope: "I have no idea what your alien friends did to you, but I for one do not want to find out. Since you and I go way back, I'm going give you the chance to do the honourable thing and walk away."
Men Overbeskyttende Far vil ikke forlate barna sine, og for å understreke poenget kommer Emokid og Jimmy løpedene.

"He won't miss next time."
Tilbake i leieren diskuterer Leder og Storebror og random dude at de ikke kan være sikker på at Tom! Overbeskyttende Far sitt navn er Tom, men jeg liker likevel Overbeskyttende Far bedre! Ikke er blitt infisert av noen når han var kidnappet. Overbeskyttende Far har en løsning! Han joiner Pope sin gjeng. Noooooo. Nå kommer han til å minke på all morroa.

Jeg hadde også vært litt skeptisk hvis jeg måtte henge med Overbeskyttende Far.

Kind of looks like Edward Scissorhand

"Light up, light up as if you have a chaaaaaance...."
I mellomtiden fortsetter Jimmy og Emokid sin patrulje. Men vent. Var det ikke nettopp dag? Dette forvirrer meg. De prøver å drepe noen aliens, men det går galt og Jimmy blir skadet. Aliensen dreper ikke Emokid etter at merkene etter hans fangeskap lyser opp. Mulig vi burde være mer redd for han enn for Overbeskyttende Far.

Emokid får overhaling siden alle trodde at de var på vakt og ikke drepte aliens! Oh noes. Det blir konsekvenser visstnok.


2 sekunder etter at Pope sin gjeng har erklært området for trygt dukker aliensene opp. Hvordan de i det hele tatt har overlevd så lenge forsetter å forbause meg. Overbeskyttende Far redder dem i siste liten. Pope er ikke glad.


Storebror holder et øye med Emokid. Emokid lurer på hvorfor. Muligens det er fordi han er grunnen til at Jimmy nesten holdet på å dø? Men hva vet vel jeg. Lederen hindrer en slåsskamp å bryte ut.

Det store spørsmålet her er hvordan de fortsatt har kaffe. 

Blondie mener Emokid er bare misforstått. I det minste er håret hennes litt realistisk, selv om jeg fortsatt synes det er litt for glansfult. Dr. Dårlig Skuespiller dukker opp og sier at hun har gjort alt hun kan, nå er det opp til Jimmy.


Random chick dukker opp i et fly. Alle er sjokkerte. For et fly på en flyplass er alltid sjokkerende. Dama har lett etter dem og hun forteller at de har lagd en hovedstad! Og at alle trenger å komme seg dit ASAP. Flyet og en bit papir er ikke overbevisende nok og Lederen er skeptisk.

I mellomtiden er Emokid blitt mer emo siden Jimmy fortsatt ikke er våknet opp. Overbeskyttende Far er emo sammen med han og de mimrer moren til Emokid, Storebror og den minste sønnen.

Flydama sier til Overbeskyttende Far de trenger slike som han i den nye hovedstaten. Hvis en skal regne ut i fra tidligere episoder, så er dette mer en grunn nok til at alle sammen drar dit.


Dr. Dårlig Skuespiller klarer ikke en gang å gjøre en realistisk gjenoppliving og Jimmy dør.
Flydama fortsetter å smigre alle, og Lederen lar dama få fly av gårde og. Kanskje det hadde hjulpet med en større utrigning?


Overbeskyttende Far sier at de må dra rett etter begravelsen til Jimmy. Pope sier at han ikke vil i begravelsen. Overbeskyttende Far ser at Pope har KOMPASSET TIL JIMMY! OG DET BRYTER UT SLAGSMÅL. Overbeskyttende Far vinner og får kompasset til slutt.

Pope er sint fordi han tapte og sier at han og gjengen har fått nok, men det er kun Pope som drar. Ingen andre vil.
OG VI HAR ET KYSS! ET KYSS! Endelig! Dr. Dårlig Skuespiller har en ting for menn som banker opp andre menn. Men hun avbryter kysset og gråter fordi det er sønnens bursdag (han er kidnappet av aliensene) og alt hun ville var at ingen skulle dø den dagen. noooo.

Legg merke til at alle vi har blitt introdusert til står fremst. Coincedence? I think not

Lederen holder en gipende tale om at de skylder Jimmy livet sitt, han var for ung, han var en helt osv osv.

Lederen får tilbake kompasset (det var han som gav det til Jimmy i utgangpunktet)
"He was a good soldier that boy, but he had no sense of direction." Awwww. Like før jeg griner litt her. Emokid griner litt og det hele er veldig trist

Episoden avsluttes med at de er på vei til den nye hovedstaten. Lederen forklarer det er fordi de opprinnelig var 300, men nå er de bare 176. Og de skylder de døde å kjempe tilbake.


Men vent, EPISODEN ER IKKE FERDIG ENDA! En av aliensene dukker opp og får Emokid på tomannshånd. Aliensen forsvinner når han hører at Storebror er på vei. EMOKID FORTELLER INGENTING OM DETTE TIL STOREBROR! dundundun dunnnnn.

Nå er jeg fryktelig spent på hva som kommer til å skje i neste episode. Blir Emokid kontrollert av aliensene? Er det en hovedstad der eller blir du lurt? Kommer de noensinne frem? Utvikler romansen seg? Dette blir spennende.

The Golden Lily: åpenbar, men med noen lyspunkter

The Golden Lily av Richelle Mead er nummer to i spinoff serien til hennes Vampire Academy serie. Jeg må innrømme at jeg var litt svak for den serien, og at det er en av de bedre seriene jeg har lest om vampyrer. Handlingen i seg selv er ganske enkel, men i hovedsak er bøkene hennes karakterdrevet.

Hovedsakelig handler det om den smarte alkymisten Sydney Sage som er "undercover" og må passe på vampyrprinssen Jill Dragomir på en intenatskole i California. Underveis er det forbudte romanser, vampyrjegere, uforutsette (*kremt*) hendelser og trusselen av Strigoi (slemme vampyrer) kommer stadig nærmere.

Jeg må bare si at boken er mye bedre enn den høres ut. Hovedhandlingene i denne boken er vampyrjegerne og det er veldig åpenbart hele veien hva som kommer til å skje. Men boken er lett å lese og favorittepersonen min (Adrian) er veldig mye med. Han er den typiske "badboyen", som røyker/drikker/tarstoff fordi han er misforstått og har "daddy issues". OGSÅ ER HAN SARKASTISK, noe som jeg er veldig svak for i mine favoritt karakterer.  Men håpet til alle som liker "badboys" er at de skal kunne forandre seg for den rette personen, og det er akkurat det som skjer her. Bare Sydney skjønner det ikke og en har til tider lyst til å slå hodet i veggen av dumhetene hennes. Og la oss ikke en gang snakke om Jill som må være den kjedeligste personene noensinne, samtidig som Angeline er det for å skape drama. Huff. Ja, det er vel ikke til å stikke under en stol at hovedgrunnen til at jeg leste denne boken var Adrian.

Anbefales for alle som har lest Vampire Academy og savner Dimitri og verdensoppbyggingen. Og for nye fans anbefaler jeg å lese Bloodlines, den første boken i denne spinoff seriene, for da vil ting gi mer mening.

3 av 6 stjerner: En helt grei bok, mulig jeg leser mer i fremtiden

Utdrag:

"Most people would find being led into an underground bunker on a stormy night scary. Not me.

Things I could explain and define with data didn't frighten me. That was why I kept silently reciting facts to myself as i descended deeper and deeper below street level. The bunker was a relic of the Cold War, built as protection in time when people thought nuclear missiles were around every corner."

ps: er ikke det et lite pent bokomslag? Du kan nesten ikke se ansiktene deres i tillegg til at de blomstrene ser veldig tilfeldig ut. KJEDELIG.

søndag 24. juni 2012

Fanfiction eller hvordan fjortis-stine ble scarred for life

Hva er ditt ståsted på fanfiction? Som de fleste kanskje vet er fanfiction et begrep som beskriver historier skrevet av fans av det opprinnelige verket. Altså finnes det f.eks hundrevis (muligens tusenvis) av alternative slutter på Harry Potter serien, Ringenes Herre osv.Dette er hovedsaklig et internett fenomen og kanskje den mest kjente siden fanifiction.net, som både er skummel og spennende på et og samme tidspunkt. Skummel fordi, at som alle ting her i verden, finnes det både gode og dårlig historier. Hovedsaklig dårlige, men det er spennende fordi folk har så mye kreativtet at du kan nesten alltid finne noe å le av/med.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg i min tid har skrevet massevis av (dårlig) fanfiction, som jeg den dag i dag egentlig er ganske flau over (understatement of the decade). Den største flausen er den gangen jeg skrev "balled" i stedet for "bald". Heldigvis var det noen av leserene mine (ja, for jeg hadde lesere) som kommenterte dette ganske fort. Jeg har lyst å slå hodet mitt i veggen bare med tanken. Og da skal jeg ikke se bort i fra mitt elendige plot og hvordan historien ikke egentlig hang på grep.

Men jeg skal ikke benekte for at en av fordelene med fanfiction er at du ved å poste dine historier kan få tilbakemeldinger av folk i fra hele verden. Dette har vært med på å utvikle det engelske ordforrådet mitt og samtidig lært meg hvor viktig det er med tegnsetting, god grammatikk og oppbygning av historier. Dette betyr ikke nødvendigvis at jeg har tenkt å dele noen av de historiene fjortisStine skrev, jeg vil ikke at jeg skal miste all min streetcred. Men hvis det er noen som har litt fanfiction de vil spre til verden, så leser jeg gjerne! 

Enda en av skyggesidene (jeg bare liker det ordet) er Internett regel nr 34 som sier at: "if you can imagine it, there's porn of it". Og dette er desverre bevist gjentatte ganger. En gang leste jeg en "kabalorgie" historie. Dette er ikke en eufemisme, men en faktisk historie om en kortstokk orgie. FjortisStine lagret desverre ikke linken, jeg tror hun var litt i sjokk og veldig skremt. Det finnes en mengde dårlig historier der ute, med den meste kjente er nok en Harry Potter fanfiction kalt My Immortal. Eksempel: "I cried sexily I just wanted 2 go 2 the commen room and slit my wrists with mi friends while we watched Shark Attak 3 and Saw 2 and do it with Draco but I knew I had 2 do somefing more impotent." 
Det er et faktisk sitat, men om historien er skrevet seriøst er usikkert. Hvis du har lite å gjøre, burde du google den. Garantert underholdning i timevis!

Så til poenget (ja, jeg har som regel et poeng), grunnen til at jeg kom på dette er fordi at jeg i det siste har vært fristet til å starte å skrive fanfiction igjen. Om så bare for å se om jeg kan fullføre en hel historie og at den gir mening. Jeg har jo tross alt hele sommeren på meg, om det er en god ide får vi nå se på.

lørdag 23. juni 2012

Write like the wind George R. R. Martin


Det er morsomt fordi det er sant.
Og så var det for morsomt til å ikke dele, haha!

"If you keep writing so slow, you'll hold up the HBO shooooow"

torsdag 21. juni 2012

Little Brother

Rett etter at jeg hadde postet det forrige innlegget begynte jeg å lese i Little Brother av Cory Doctorow. Som sagt ble jeg anbefalt denne boken og jeg angrer ikke et sekund på at jeg lånte den! Jeg elsket den! Så er er et tappert forsøk på å skape litt struktur.

Handling:  Som sagt handler det om en vennegjeng som er på feil sted til feil tid og blir tatt til fange og mistenkt for et terrorangrep. De blir avhørt i flere dager og bare tre av de fire vennene slippes fri. De blir truet med å ikke si noe. Marcus, en hacker, bestemmer seg for at dette vil han ikke ha noe av og gjør opprør.

Tittelen: Little Brother er jo en tydelig henvisning til 1984s "Big Brother" som overvåker alle. Dette synes jeg er en god tittel som passer utmerket til boken. Kan du tenke deg å bli overvåket igjennom bankkortet ditt? Busskortet ditt? Måten du gikk på? Og hvis myndighetene syntes at du gjorde noe utenom det vanlig så kunne de avhøre deg? Jeg skal ikke lyve, jeg ble litt redd og har nå et stort behov for å bygge min egen data komplett med Linux og alt mulig annet rart.

Andre bøker den minnet meg om:  Den minnet meg veldig mye om Feed av Mira Grant, på flere enn en måte. Skrivestilen er for det første ganske lik, og forklaringen er like lett å forstå. Doctorow forteller deg ting uten at du føler at han bare nedlesser deg med unødvendig informasjon. For det andre så er det med at regjeringen skjuler noe etter at noe dramatisk har skjedd (zombiene i Feed og terrorangrep i Little Brother). For det tredje så minnet xnett med veldig om bloggen i Feed. Men nå skal jeg slutte å sammenligne.

Personene: Personene i denne boken er ikke svarte og hvite, det er også forskjellige grånyanser. Hovedpersonen, Marcus, lever litt på kanten av reglene i og med at hackingen hans muligens ikke alltid er lovlig. Det betyr ikke det at han ikke virker som en ordentlig fyr. Tvert i mot virker han som en jeg skulle likt å kjent. Han er ikke redd for å si hva han mener, og har utmerket valg av venner som gjør boken komplett.

Sitat fra boken
"Once you get to naming your laptop, you know that you're really having a deep relationship with it. Now though, I felt like I didn't want to ever touch it again. I wanted to throw it out the window. Who knew what they'd done to it? Who knew how it had been tapped?" s. 85

6 av 6 stjerner: JEG ELSKET DEN. TRENGER Å LESE NOE LIGNENDE NÅ!

onsdag 20. juni 2012

Bibliotekstur

Etter inspirasjon av Stig sin "bokhaul" post, så kom jeg frem til at jeg kanskje skulle blogge om biblioteksturen jeg og Eli hadde i forrige uke. Jeg tror det var forrige uke i allefall, dagene løper litt sammen når det er ferie.



Fahrenheit 451 av Ray Bradbury har vært mye snakk om i det siste i henhold til Brandburys bortgang nå nylig. Boken handler om at bøker er forbudt og blir brent dersom de er funnet. Coveret er ikke akkurat det vakreste, men til dens forsvar er denne versjonen på norsk og i fra 1989.

Utdrag fra første side:

"Det var godt å brenne.
Det var særlig godt å se ting bli spist, å se ting bli svarte og endret. Med messingtuten i nevene, med den store pytonslangen som spyttet sin gifitig petroleum på verden, hamret blodet i hodet hans og hendene hans var hendene til en storslått dirigent som spilte alle falemmenes og ildens symfonier for å rasere alle historiens rester og ruiner."

Hvis en ser bort i fra den siste supermegalange setningen der så  digger jeg det! Det hjelper kanskje på at Vlogbrothers har dette som sommerlesning nå i sommer, og de kommer til å diskutere den i videobloggene framover. Jeg gleder meg til å starte på den!


Little brother av Cory Doctorow ble jeg anbefalt av ei fra skriveklubben, og jeg må jo innrømme at den ser ganske kul ut. I tillegg har den tekst i fra Neil Gaiman (den super søte mannen) og Scott Westfield. Jeg har egentlig aldri klart å fullføre en bok av Neil Gaiman, men jeg har store planer!

Denne boken handler visstnok om en vennegjeng, som ikke akkurat har rent mel i posen, havner midt i et terroristangrep. De er på feil sted til feil tid.

Utdrag fra første side:  "I'm a seinor at Cesar Chavez High in San Fransicos' sunny Mission district, and that makes me one of the most surveilled people in the world. My name is Marcus Yallow, but back when this story starts, I was going by w1n5t0n. Pronounced "Winston.""
The left hand of God av Paul Hoffman

Denne boken har stått på listen min en stund, men det er først nå jeg har fått fingeren ut og anskaffet den. Selveste Eoin Colfer sitt ord "Magnificent" pryder forsiden, så dette lover jo bra.

I følge baksiden av denne boken handler den om en fyr som heter Cale som ble fortalt at han skulle ødelegge verden. Og kanskje det er nettopp det han gjør.

Fyren har jo et sverd, så dette kan jeg tro på!

Utdrag fra første side: "Listen. The Sanctuary of the Redeemers on Shotover Scarp is named after a damned lie, for there is no redemption that goes on there and less sanctuary. "


Brave new world av Aldous Huxley er nok en klassiker som en "burde" ha lest. Boken er skrevet i 1932 og omhandler frykten for hva som kunne komme til å skje. Genetiske manipulering, hjernevasking og rekreasjons sex og narkotka, er nøkkelordene her.

Boken har forord. Så forord til forordene etterfulgt av en introduksjon.

Utdrag fra første side: "A SQUAT GREY building of only thirty-four stories. Over the main entrance the words, CENTRAL LONDON HATCHERY AND CONDITIONING CENTRE, and, in a shield, the World State's motto, COMMUNITY, IDENTITY, STABILITY."

Forutenom at jeg nesten holdt på å gå meg vill med alle de kommaene så høres dettte ut som som en fascinerende begynnelse.





The Alloy of law: a Mistborn novel av Brandon Sanderson er en bok jeg har vurdert å kjøpe med flere anledninger, men nå som jeg har lånt den får jeg den sikkert ut av systemet. Men jeg tviler litt, det er jo tross alt Bradon Sanderson det er snakk om her. For de som ikke vet det er han en av mine favoritte fantasy forfattere. 

Denne boken er en spinoff i fra hans tidligere "Mistborn" serie som både skremte og fascinerte meg. Boken starter tre hundre år etter at "Hero of ages" tok slutt. Det virker som om det er forventet at leserene allerede har lest Mistborn serien hans. For det er flere refranser til dette før du har i det hele tatt åpnet boken. Denne boken ser også ut til ha litt steampunk, og det kan jeg like. Boken har en prolog da, jeg har blandete følelser om dette. 

Utdrag fra første side: "Wax crept along the ragged fence in the crouch, his boots scrapping the dry ground. He held his Sterrion 36 up by his head, the long, silvery barrel dusted with red clay. The revolver was nothing fancy to look at, though the six-shot cylinder was machined with such care in the steel-alloy frame that there was no play in its movement". 

Det høres ut som en western, jeg er spent på hvordan dette blir.



Castle Waiting av Linda Medley ble jeg også anbefalt. Men jeg må innrømme at jeg har glemt den igjen i Bergen. Muligens fordi jeg prioriterte å ta med meg en jakke, feilprioritering?

Boken er en tegneserie da av alternative eventyr, og dette konspetet høres ut som noe jeg ville likt. Jeg håper jeg kan dra tilbake til Bergen så snart så mulig og plukket den opp, for jeg har en følelse av at dette kan ble svært interessant og morsom lesing.

tirsdag 19. juni 2012

Falling Skies: They die just like we do



Jeg ser på altfor mange tvserier, men en av de nye er Falling Skies. Først må jeg bare si at jeg elsker konseptet.  Det handler jo tross alt om de gjenlevende etter at aliens har angrepet jorden, som stadig prøver å kjempe tilbake med både seiere og store tap. Hva er det å ikke elske? Forutenom en historie professeor som prøver litt for hardt da, den fyren er ikke akkurat min favoritt (fyren fremst i bildet).

Grunner til å like dette programmet:

  1. Skitters aka Aliens. Disse kommer til å få deg til å småle litt. 
  2. En resistanse. Hvem liker ikke folk som kjemper mot umulige odds og har fortsatt håp?
  3. Våpen. Det er masse våpen
  4. En overbeskyttende familiefar
  5. EN GRIPENDE HISTORIE *kremt*
  6. ENDA MER GRIPENDE SPESIALEFFEKTER *kremt*
  7. Karakterende er svært kjekke... jeg mener inspirerende! 
  8. Selv om "scruffye" menn ikke er å forrakte.
  9. Baddass jenter/damer
  10. Blair Brown(spiller bl.a. Nina Sharp i Fringe) spiller en hjelpeløs gammel dame i en av episodene. 
  11. ALIENS. SERIØST. De spiser ikke en gang mennesker! Eller har sex med dem! De bare dreper dem/bruker dem som slaver. 
  12. Det er rett og slett rørende. 
  13. En misforstått badguy 
  14. Badguyen har langt hår og skjegg
  15. Aliensene kidnapper små barn og bruker de som slaver
  16. Tilfeldige historiske faktaer som kobles opp mot situasjonen der. 
Bare gå å se det. Du kommer muligens til å angre, men etter et par episoder så går det over og så elsker du det. ALIENS FOLKENS. 

ps: de har en kul hjemmeside hvor du kan lage din egen "journal" hvor  Facebook vennene dine sine navn blir brukt.

søndag 17. juni 2012

Videoblogger er kult

Det siste året har jeg tilbrakt mye av tiden min på youtube med å se på videoblogger. Det er ikke alle som synes det er like kult, men jeg har helt forelsket meg i Vlogbrothers (som konsept) og følger med på alle oppdateringene. Bloggen er av John Green (forfatter) og broren hans Hank Green.



Dette er to tilfeldig videoer som ikke en gang begynner å beskrive hvor fantastisk de er. Hank Green har også vært med å lage en videoblogg basert på Stolthet og Fordom som også er ganske fantastisk:


En tredje videoblogg som er ganske kul er Charlieissocoollike:


Det er selvfølgelig flere, men dette er favorittene mine. Men nå til det viktige spørsmålet: Tilbringer du mye tid på youtube? I såfall hva ser du på?

lørdag 16. juni 2012

I bokhylla

Jeg har alltid tenkt at en kan si ganske mye om en person ut i fra bokyhylla deres. Dette er litt bekymrende når en ser på min. Og jeg ser nå at jeg trenger å tørke støv og sortere.

 Noen andre som vil vise frem bokhylla si?

Her har jeg puttet de bøkene som jeg ikke er såååå veldig glad (bortsett fra Jonathan Stroud, han er awesome)
Litt mye vampyr bøker kanskje?



Mørkt bilde, men den gir et overblikk

Mer nøyaktig! litt av hvert her, har ingen anelse hvor den manglende HP boka er, litt bekymrende

ANIMORPHS! 

Det roooosa hjørnet, og med randome bøker jeg har fått av onkelen min

Jeg kjøpte Terry Goodkind bøkene på Fretex, trenger fortsatt å lese de ferdig...
Lett blanding! Jeg har virkelig mye rart. 

Haha. Breaking Dawn. Haha
Det irriterer meg fortsatt at noen av bøkene i samme serie er ulik størrelse på

Pensum litteratur på toppen! Bare fordi lizzom.

Å hei der signerte Towers of Midnight! Og On the Edge som faktisk linger på kanten... Jeg er så vittig

Jeg trenger fortsatt å få lest Jo Nesbø boka. Mamutsalg overtaler meg til mye rart

tirsdag 12. juni 2012

Sølvdolkens Skygge

"Nylig" (i slutten av mai) leste jeg Sølvdolkens Skygge av Katharine Kerr. Den boken har stått på listen min i mange år, men det er først nå jeg har fått lest den. Jeg ville så gjerne like den, men det var rett og slett ikke min type bok. Den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt klarte å fullføre den var fordi jeg forstuet foten og bare hadde en bok i kofferten.

Historien i seg selv er ikke så ille, den e faktisk ganske spennende, men all politikken følte jeg hang litt løst sammen. Muligens fordi jeg allerede på dette punktet kjedet livet av meg, men jeg følte mye av handlingen bare gjorde det klart for en fortsettelse. Og at boken i seg selv ikke passet like bra som en "singel" bok. 

Noen av delene forstår jeg ikke hvorfor var med i utgangspunktet (år 696 f.eks). Er det bare meningen at en skal ramse opp alle reinkarnasjonen av de? Det eneste jeg følte var viktig der var Aderyn, og det kunne vært sagt i løpet av noen få setninger. Egentlig burde jeg vel ikke plage siden jeg tross alt ikke har noe problem med Wheel Of Time eller Song of Ice and Fire, men skrivestilen her er helt annereledes og jeg klarte ikke helt å leve meg inn. 

Men det jeg kanskje hadde mest problemer med var incest delen. Hvis det er noe som virkelig får meg til å stoppe å lese så er det incest. I allefall måten det ble beskrevet her. Som om de bare ikke kunne stoppe seg selv! Folk må da kunne være glad i hverandre uten at de skal ha lyst å ha sex med hverandre! Han kunne ikke noe for det? Unnskyld meg mens jeg blir litt kvalm. Slutten føltes også kanskje antiklimatisk i og med at den onde hovedpersonen slipper unna og "kampen" blir dratt ut unødvendig lenge for å så få en brå slutt. Tilfeldig ting skjer og er forklart med at en blir straffet for tidligere synder i et annet liv. Konseptet er fascinerende, men jeg kjøpte ikke helt utførelsen. 

Som sagt følte jeg bare at alt for mye blir forklart i senere bøker, noe som jeg overhode ikke har planer om å lese. Kan hende at jeg på et eller annet tidspunkt må krype til korset for å se om hun noensinne får oppfylt skjebnen sin, men det kommer ikke til å skje i nærmeste fremtid eller de neste årene for den saks skyld. 

2 av 6 stjerner


søndag 10. juni 2012

Religion (og sagalitteratur) i litteratur og film

Utdrag fra Voluspå. Virker noen av navnene kjent?
Nå er det sommer og sol ute og jeg har endelig sommerferie! Hvis noen lurer så kan jeg fortelle dem alt, eller mye i allefall, om både Norrøn Sagalitteratur og De Eldste Religionene Rundt Middelhavet +Norrøn og Samisk. Begge disse har ødelagt mye av filmopplevense for meg fordi jeg har en tendens til å henge meg opp i detaljer (oksedrap ritualet i tv-serien Rome, Thor filmen... I say no more), men de har også gjort at jeg har fått øynene opp for hvor mye inspirasjon film og bøker generelt henter fra disse.

Tolkien f.eks var en flittig bruker av Norrøn mytologi:
- De tolv dvergenes navn i Hobbiten er hentet direkte fra Voluspå
- Midtgard (som er det stedet hvor menneskene bor) =Middle-earth
osv osv

Robert Jordan har hentet inspirasjon fra mange forskjellige kilder, men også han kan se ut til å ha blitt inspirert av Norrøn mytologi. Den mest påfallende for min del er Mat som minner veldig om Odin (hengt i et tre for kunnskap og har dessuten ofret et øye for samme sak).

Jeg vet det er flere der ute, men jeg kommer ikke på noen akkurat nå. Et forsøk på å google dette emnet førte til mange kristne bøker. Når ble religion synonymt med Kristendom? Selv om jeg kan forstå det, så gjør det meg en smule provosert. Forsøk på ulike søketermer kan sammenlignes med å ta en tur til Bergen sentrum på 17 Mai; håpløst å finne noe som helst med mindre du vet nøyaktig hvor det er. Noe som er ganske i mot sin hensikt.

Men for å ikke hoppe helt av toget her, så kan et lite blikk på IMDb sine topplister understreke poenget mitt. Blant topppfilmene er bl.a. Prometehus, og selv om jeg vet den handler om aliens så er Prometheus han som innenfor gresk mytologi skaffet ilden til menneskene. Videre vil jeg bare påpeke at siden eventyr er så i ilden (pun intended) for tiden, er det antydninger til at Askepott kan være inspirert av Norrøn litteratur. Her er det nemlig en myte om en jotunkvinne som får velge en ektemann ved å se på beina deres. Muligens litt søkt, men fortsatt et verdig poeng.

Både bokverden og filmverden er fylt av dette, og jeg vil tørre å påstå at religion (ikke nødvendigvis bare kristendommen) og Norrøn litteratur er en utmerket inspirasjonskilde. Så for alle forfatterspirer der ute, anbefales jeg å skaffe seg en oversikt over disse!

(Informasjon om norrøn religion har jeg hentet hovedsakelig fra Gro Steinsland sin Norrøn Religion (2005))